Kapitel - 7
Den Hellige Ånd,
Bønn og Helbredelse
Den Hellige Ånd
Jesus sa i Johannes 14:16-17 «Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen Talsmann, for at Han skal bli hos dere til evig tid, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, siden den verken ser Ham eller kjenner Ham. Men dere kjenner Ham, for Han blir hos dere og skal være i dere.»
Den Hellige Ånd – Talsmannen, Hjelperen, Trøsteren, Læreren, Sannhetens Ånd, Livets Ånd har vært i aksjon på denne planeten siden skapelsen. Gud Faderen, Jesus, Hans Sønn og Den Hellige Ånd samarbeidet om å skape denne jorda.
Hver gang Guds kraft manifesteres, er Den Hellige Ånd der.
Jesus var selv avhengig av Den Hellige Ånd da Han gikk omkring her på jorden. Om hendelsen da døperen Johannes døpte Jesus i Jordan-elven står det skrevet i Matteus 3:16 «Da Jesus var blitt døpt, kom Han straks opp av vannet. Og se, Himmelen åpnet seg for Ham, og han så Guds Ånd komme ned som en due over Ham.»
Om Jesus sa Johannes i Lukas 3:16 «Johannes svarte og sa til alle: «Jeg døper dere med vann. Men Han som er sterkere enn jeg, skal komme. Jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen Hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.»
Før hendelsen i Jordan-elven hadde Jesus enda ikke forkynt eller utført et mirakel, som menneske. Etter at Ånden kom over ham, skjedde alt det Han gjorde ved Den Hellige Ånds kraft.
Før hendelsen i Jordan-elven er det beskrevet at Elisabet ble fylt av Den Hellige Ånd, da hun var gravid med Johannes og at Sakarjas, hans far, ble fylt av Den Hellige Ånd på Johannes sin omskjærelses dag. Lukas 1:41 og 67.
På samme måte som Jesus, ble også disiplene senere døpt med Den Hellige Ånd slik at de kunne bli kraftfulle vitner, men dette kommer vi tilbake til litt senere under tema helbredelse.
I Johannes 14:26 sier Jesus «Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Far vil sende i Mitt navn, Han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det Jeg har sagt dere.» Jesus beskrev Ånden som en hjelper fra Gud og som Sannhetens Ånd. I Johannes 16:13 sa Jesus: «Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale ut fra seg selv, men det Han hører, skal Han tale. Og Han skal forkynne dere de ting som skal komme.»
Altså, hele dette avsnittet i Johannes hvor Jesus forteller om hvem Den Hellige Ånd er, er verdt å lese. Johannes 16:5-15 sier Jesus: «Men nå går Jeg bort til Ham som har sendt Meg, og ingen av dere spør Meg: ‘Hvor går Du?’ Fordi Jeg har sagt dere alt dette, har sorg fylt hjertet deres. Likevel sier Jeg dere sannheten. Det er til det beste for dere at Jeg går bort. Hvis Jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men hvis Jeg går bort, skal Jeg sende Ham til dere. Når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd, rettferdighet og dom. Om synd, fordi de ikke tror på Meg, om rettferdighet, fordi Jeg går til Min Far og dere ikke ser Meg lenger, om dom, fordi denne verdens fyrste (djevelen) er dømt. Jeg har ennå mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale ut fra seg selv, men det Han hører, skal Han tale. Og Han skal forkynne dere de ting som skal komme. Han skal herliggjøre Meg, for Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne for dere. Alt det Far har, er Mitt. Derfor sa Jeg at Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne for dere.»
Så, da Jesus gikk tilbake til Sin Far i himmelen, ble de som hadde tatt imot Ham som sin frelser fylt med Den Hellige Ånd. Nå var det ikke bare Jesus som var fylt av Guds ånd, men alle de som tok imot Ham og alle dem som gav Han rett til å ta bolig i seg selv. Det er her vi kristne blir et tempel for Den Hellige Ånd og dermed at Guds menighet blir oss i stede for i et fysisk bygg, laget av menneskehender. Menigheten snakket vi om i forrige kapitel, ikke sant..
I Apostlenes gjerninger leser vi løfte Jesus gav disiplene og når de for første gang ble fylt av Den Hellige Ånd.
Apostlenes gjerninger 1:4-8 «Da Han (Jesus) var sammen med dem (disiplene), befalte Han dem å ikke forlate Jerusalem, men vente på Faderens løfte, «det dere har hørt av Meg. For Johannes døpte jo med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.» Da de var kommet sammen, spurte de Ham: «Herre, vil Du på den tiden gjenopprette riket for Israel?» Han svarte dem: «Det er ikke deres sak å kjenne tider eller stunder som Faderen har underlagt sin egen myndighet. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende.»
Og vi leser videre i Apostlenes gjerninger 2:1-4
«Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en mektig stormvind, og den fylte hele huset der de satt. Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. De ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, etter som Ånden ga dem å tale.»
Åndsdåpen blir bekreftet gjennom blant annet tungetale, som er en av Den Hellige Ånds gaver. Tungetale er et språk som den som snakker det selv ikke forstår med hode, men en forstår det i sin ånd, i sitt hjerte og i sin sjel, siden det gir en indre respons når det tales ut. Det er når en ber med hjelp av Den Hellige Ånd at en kjenner seg midt i det Filipperne 4:7 beskriver: «Guds fred som overgår all forstand». Denne gaven hjelper den troende til å bygge opp sitt eget åndelige liv gjennom direkte og kontinuerlig fellesskap med Gud. Dette er begynnelsen på et liv hvor Den Hellige Ånds gaver og frukt vil gjøre seg mer og mer gjeldende.
I den nytestamentlige menighet ble disse erfaringene sett på som normale for alle troende.
Å være en kristen og ikke kjenne Den Hellige Ånds gave, vil jeg påstå er et tamt, kjedelig eller dødt kristent liv. Hele Bibelens ord bekreftes nettopp igjennom dette, at når Den Hellige Ånd tar bolig i oss, opplever vi at Bibelen ikke lengre bare er en teoretisk historie bok, men rett og slett en levende bok. Hebreerbrevet 4:12 sier: «For Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver.»
Studer hvem Den Hellige Ånd er og spør Gud om å få Den Hellige Ånds gave. Inviter Guds Ånd til å bo i ditt hjerte.
Paulus sier i Galaterne 5: 16-18 «Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil. Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven.»
Å kun tale i tunger uten at Ånden leder en er det mange, så kalt troende som gjør. Jeg sier dette fordi det er her dybden i samværet med Gud skiller en troende i fra en annen troende. Å bli fylt av Ånden er mer enn å bare tale i tunger. Det er et levende liv som virkelig kjennes på innsiden til den som bærer dette.
Foreslår at du bruker litt tid på det akkurat nå. Finn gjerne frem Bibelen din om du har og la Guds Ånd lede deg. Jeg gir deg også noen flere Bibelvers om Den Hellige Ånd, uten å si noe mer om de. I tema om bønn som kommer etterpå skal vi også prøve å være litt partiske i livet sammen med Gud.
2 Peter 1:21 – «For aldri er noen profeti kommet ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd.»
1 Korinterbrev 12:1-11 – «Når det gjelder de åndelige gaver, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende. Dere vet at dere selv levde som folkeslagene, og ble dratt bort til de stumme avgudene, uansett hvordan dere ble ledet. Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet være Jesus, og ingen kan si at Jesus er Herre, uten i Den Hellige Ånd. Det er mange ulike nådegaver, men Ånden er den samme. Det er mange ulike tjenester, men Herren er den samme. Og det er mange ulike kraftige virkninger, men Gud er den samme som virker alt i alle. Åndens åpenbaring blir gitt til hver enkelt, etter hva som er gagnlig: For til én blir det gitt visdoms ord ved Ånden, til en annen kunnskaps ord ved den samme Ånd, til en annen tro ved den samme Ånd, til en annen nådegaver til å utføre helbredelser ved den samme Ånd, til en annen kraft til å gjøre undergjerninger, til en annen profetisk gave, til en annen å prøve ånder, til en annen forskjellige slags tunger, til en annen tydning av tunger. Men den ene og samme Ånd virker alle disse forskjellige nådegavene og deler ut til hver enkelt, slik Han vil.»
2 Korinterbrevet 6:1-10 - «Som medarbeidere formaner vi dere at dere ikke tar imot Guds nåde forgjeves. For Han sier: «I den rette tid bønnhørte Jeg deg, og på frelsens dag hjalp Jeg deg.» Se, nå er den velbehagelige tid. Se, nå er frelsens dag. Vi gir ikke noen grunn til anstøt i noe, for at ikke tjenesten vår skal bli lastet. I alle ting anbefaler vi oss selv som Guds tjenere, i stor utholdenhet, i trengsler og i nød, under piskeslag og fengselsopphold, i opprør, strev, søvnløshet og i faste, ved renhet, kunnskap, langmodighet, godhet, ved Den Hellige Ånd og ved kjærlighet uten hykleri, ved sannhetens ord, ved Guds kraft, ved rettferdighetens rustning på høyre og venstre side, ved ære og vanære, ved onde rykter og gode rykter, som forførere, men likevel sanne, som ukjente, men likevel godt kjente, som døende, og se, vi lever, som straffet, men likevel ikke drepte, som sorgfulle, men likevel alltid glade, som fattige, men som likevel gjør mange rike, som de som ikke har noe, men likevel eier alt.»
1 Johannes brev 5:7-8 – «For det er tre som vitner i Himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er Én. Og det er tre som vitner på jorden: Ånden, vannet og blodet. Og disse tre er ett.»
Bønn
Hva er egentlig bønn? Hvorfor ber vi og hvorfor skal vi be? Finnes det noen bedre måter å be på og finnes det noen feile måter å be på? Og hvordan får vi egentlig kontakt med Gud?
Opp gjennom tidene har det blitt gitt mange oppskrifter på bønn. Når noen har fått noe til å fungere og opplevd at Gud svarer, prøver ander å kopiere det og gjøre det akkurat likt. Men utover det vi finner om bønn i Bibelen finnes det ingen magisk formel som automatisk åpner himmelens sluser over hode på deg og at du da hører Guds stemme. Og Gud ser deg som unik og Hans ønske er at du og Han skal kunne ha en genuin dialog dagen lang. Gud ønsker ikke bare en 2 minutt og 15 sekund lang bønn rett etter tannpussen på kvelden, selv om Han nok hører den også, men Han ønsker å dele liv med deg.
Bibelen gir oss svar. Det er bland annet derfor vi skal lese den, fordi det Gud ønsker å fortelle oss alle sammen, det har Han ordnet slik at vi har Hans ord i en bok, Bibelen Gud Ord. I Bibelen finner vi en hel del veiledning i hva bønn er, hvordan vi skal be og hva vi skal be om. Bønn er et kjempeinteressant tema, fordi i bønnen er hele nøkkelen til livet sammen med Gud. Det er i bønn at vi blir kjent med Gud personlig, det er i bønn Han svarer og leder oss. Bønn kan på en måte sammenlignes med dialogen med en god venn, en venn du kan si absolutt alt til, en venn som lytter, svarer og stiller spørsmål på de rette stedene, en venn som alltid er der og som aldri blir trøtt av å høre på deg. Men det er også en venn som rettleder deg, stiller de ubehagelige spørsmålene og er nøye på at en lever rett.
I Matteus 7:8 sa Jesus: «For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli åpnet for.»
Her gir Jesus rett og slett en del løfter og jeg kan bekrefte at dette stemmer. Jeg har selv utrolig mange erfaringer med at Gud svarer mine bønner, noe som nok kunne blitt flere bøker med bønnesvar. Jeg sier dette for å bekrefte at det Bibelen forteller oss om bønn, det vet jeg fungerer, det er ikke bare en teori eller et inderlig ønske om at det skal fungere, så JA; Bønn funker!
Så la oss derfor ta det litt stegvis og plukke bibelverset over litt i fra hverandre. «Den som banker på» Hvor banker en på? Er det bare å finne seg en kirke, en statue (laget av tre eller stein utformet av menneskehender), et kors eller en mur, og så begynne å banke på? Eller tenne et lys, høre på salig musikk og sitte eller ligge i en spesifikk posisjon å og puste riktig? Er det noen fysisk plass en må gå til eller en fysisk plass en må være for at bønnen skal funke og at Gud svarer?
Vi skal komme tilbake til spørsmålet – hvor banker en på, men først vil jeg si litt om hva som ikke fungerer og hva som ikke er bønn til Gud. Fordi, i mangel på Den Hellige Ånds nærvær gjør mennesker desperate forsøk på å selv lage seg stemning, settinger eller gudebilder, for selv prøve å lage seg en vei opp til Gud. Det funker ikke! Samme hvor mange stearin lys du måtte tenne, eller hvor lenge du står på hode, eller hvem eller hva statuen er. Gud vet ikke at det er Han du prøver å nå… Djevelen der i mot, han prøver alltid å kopiere Gud og han prøver alltid å dra oss vekk i fra å finne Gud. Han er rett og slett sjalu. Husker du at jeg sa om djevelen i kapitel 4, at et av hans navn eller hva han omtales som er lysets engel?
I himmelen før han ble kastet ut på grunn av at han syndet, var han lovsangs mesteren og om han står det at han hadde et vakkert utseende. I Edens hage klarte han å lure Adam og Eva, de som også visste hvordan Herren så ut. Tror du at han kan lure oss selv den dag i dag?
Jesus sa i Matteus 7:13-14 «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den.»
Den brede veien er det djevelen som står for, hvor han lager utallige religioner, bønne ritualer og oppskrifter på livet som bare fører til en og samme plass – Fortapelsen….
Den trange port, hvorfor sier Jesus den trange port og at det er den vi skal gå inn gjennom? Og hva er den trange port?
I Johannes 10:9a sier Jesus: «Jeg er Porten. Hvis noen går inn gjennom Meg, skal han bli frelst,…» og i Johannes 14:6 sier Jesus: «Jeg er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Far uten ved Meg. Hadde dere kjent Meg, hadde dere også kjent Far. Fra nå av kjenner dere Ham og har sett Ham.» Altså, siden vi kjenner Jesus og bekjenner Hans navn, hører Gud oss. Vår venn er Jesus!
I Johannes 14:11-14 sier Jesus: «Tro Meg at Jeg er i Far og Far i Meg. Hvis ikke, så tro Meg for selve gjerningenes skyld. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som tror på Meg, han skal også gjøre de gjerningene Jeg gjør. Han skal gjøre større gjerninger enn disse, for Jeg går til Far. Hva som helst dere ber om i Mitt navn, det skal Jeg gjøre, så Far skal bli herliggjort i Sønnen. Dersom dere ber om noe i Mitt navn, skal Jeg gjøre det.»
Så, bønn i Jesu navn gir oss autoritet i den åndelige sfæren, i det som er usynlig for vårt øye, men som likevel omgir oss.
Bønn er din og min kobling til Gud, det er som sagt som en daglig dialog eller samtale, hvor Gud er en del av vår hverdag. Gud er ikke langt borte, Hans Ånd bor jo i menneskets indre, i hjerte til hver den som har invitert Han til å gjøre det. Som kristen er vi et tempel for Den Hellige Ånd, derfor hører Han oss også når vi ber i vårt hjerte. Å tale ut ord med vår munn i bønn, tilbedelse og påkallelse til Gud er likevel viktig. Fordi, når en bruker hørbare ord, hører også mørkets krefter oss og våre bønner avvæpner og setter til side de åndskrefter vi ikke vil være en del av. Derfor er det både viktig og riktig med felles bønn, sammen med andre troende, så vel som den enkeltes indre og personlige bønn og samvær med Gud.
Et av eksemplene på bønn i Bibelen, hvor det er en synlig overgivelse og tilbedelse til Gud er da Israel folket ble angrepet i ørkenen 2.Mosebok 17:8-16 «Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden med Guds stav i hånden.» Josva gjorde som Moses sa til ham, og han stred mot Amalek. Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden. Da skjedde dette: Så lenge Moses holdt opp hånden sin, hadde Israel overtaket. Men når han hvilte hånden sin, hadde Amalek overtaket. Men hendene til Moses ble tunge. Derfor tok de en stein og la under ham. Han satte seg på den, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på den ene siden og en på den andre siden. Da var hendene hans støe helt til solen gikk ned. Josva nedkjempet Amalek og hans folk med sverdets egg. Da sa Herren til Moses: «Skriv dette ned i bokrullen som et minne, og la Josva få høre at Jeg fullstendig skal utslette minnet om Amalek under himmelen.» Moses bygde et alter og kalte det med navnet «Herren er mitt banner». Han sa: «For en hånd er på Herrens trone: Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt.»
Når Moses sine armer var løftet, vant de frem, når de ble tunge og datt ned hadde de tilbakegang. Dette er helt klart et synlig bevis på den åndelige krigføringen i det usynlige. Ved å løfte armene gav Moses Guds englehær autoritet til å utkjempe slaget i det åndelige og dermed hadde Josva fysisk fremgang i krigen.
Bønn er ikke «Fake it until you make it» eller på norsk, «lat som til du klarer det». Det handler ikke om hvor mange ord du bruker, hvor fine ordene dine er, eller de riktige formuleringene. Det handler heller ikke om å bare gjøre det mange nok ganger, be på de rette tidene eller be lenge nok. Nei, når du kommer til Gud og bruker fullmakten eller tilgangen Jesus Kristus har gitt deg i Hans navn, da hører Gud deg! Du må bare kjenne «verktøyboksen» din – Bibelen og vite hva du bruker når. Til og med i dette, hvordan du bruker bønnen leder Den Hellige Ånd deg i, dersom du lar Han lede deg.
Jeg kunne formulert for deg et prakt eksempel på hvordan en flott bønn med de rette ordene skal være, men saken er at det finnes ingen fasit på ord og hvordan si dem. Gud ønsker å bli kjent med deg og hvordan du har det, hva du er opptatt av og hva du ønsker. Han ønsker denne relasjonen for å gjøre ditt liv bedre og det er gjennom bønn en bygger dette vennskapet med Gud.
Bønn handler om din tro og din tillit til Gud, og din tro handler om utholdenhet og overgivelse.
Det første du spør en ny venn om er vel ikke – gi meg 100 kr så skal jeg tro på deg? Vennskapet med Gud handler ikke først og fremst om hva vi kan få, det handler om å finne ut av hva vi allerede har. Når min kone skal i butikken for å handle, spør hun meg ofte om å sjekke i kjøleskapet og i matskapet for å se hva vi har før hun handler, det vi allerede har trenger vi jo ikke å kjøpe.
Akkurat slik er det med Bibelen, at den forteller oss hva vi har. Når vi vet hva vi har i kjøleskapet, er det lettere å vite hva en skal eller kan lage av mat. Når vi ikke vet, kan vi i verstefall sulte i hjel ved siden av brødskuffen.
Min svoger kom en gang på overraskelse besøk, det var sent på kvelden da han kom og han var sulten. Han hadde kjørt fra den ene siden av landet til den andre. Han spurte om vi hadde noe mat han kunne lage til, noe vi ikke trodde at vi hadde, men siden han var så sulten lot vi han lete rundt på kjøkkenet for å se om han kunne finne noe å spise. Etter en stund spurte han; er dere sulten? Vil dere også ha å spise? Vi var overrasket over spørsmålet, fordi vi trodde at vi ikke hadde noe å lage mat av, men siden han er kokk var han i stand til å sette i sammen en kveldsrett som var kjempegod. Hadde vi visst hva alt av ingredienser kunne brukes til og måter å sette dem i sammen, kunne vi ha tilbydd han mat da han kom. Mens vi trodde at vi ikke hadde, så hadde vi likevel….
Jesus sa i Johannes 4:10 «Hvis du kjente Guds gave og visste hvem Han er som sier til deg: ‘Gi Meg å drikke’, da ville du ha bedt Ham, og Han skulle gitt deg levende vann.»
«Suksessen» til å kjenne Gud er igjennom å lese Hans ord Bibelen og samvær med Han i bønn.
Har du noen gang hatt nedskrevet en ferdig samtaledialog som du taler ut til din venn, hver gang dere møtes? Jeg håper ditt svar er – Nei – på dette spørsmålet, og dette gjør du heller ikke i bønn. Det er enkelt og greit fordi, å snakke med Gud er å ha felleskap med Han og komme nær Han. Hvor en rett og slett bare bruker tid sammen med Han. Samtaler med Han slik du samtaler med en nær venn. Det er også viktig å huske at vi alle drar på en «levd liv bagasje», med synd og urett som vi har gjort. Det er helt avgjørende å også ta opp dette med Gud og be Han om tilgivelse, vende oss bort i fra den delen av livet som ikke er etter Guds behag og standard. Etter hvert, jo mer tid sammen med Gud en bruker, vil Den Hellige Ånd litt etter litt vise oss hva som er synd.
I Johannes 16:7-12 sier Jesus «Likevel sier Jeg dere sannheten. Det er til det beste for dere at Jeg går bort. Hvis Jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men hvis Jeg går bort, skal Jeg sende Ham til dere. Når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd, rettferdighet og dom. Om synd, fordi de ikke tror på Meg, om rettferdighet, fordi Jeg går til Min Far og dere ikke ser Meg lenger, om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. Jeg har ennå mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.»
At Jesus kom, viste oss et eksempel på hvordan leve som medmennesker og sammen med Gud som vår himmelske Far, for så å sende talsmannen og gjøre oss, hver enkelt som tror på Ham til et levende tempel for Den Hellige Ånd.. Er ikke det fantastisk?
Gir ikke dette da mer menig i å finne ut mer av hvem Jesus er, hvordan Han levde, hva Han sa og hvordan Han ba?
Hadde bare Hans disipler virkelig skjønt dette fullt ut, hadde de ikke sovnet under det «beste» bønnemøte som noen gang har vært.
La oss lese historien i Markus 14:32-42 «Så kom de til et sted som hadde fått navnet Getsemane. Og Han sa til disiplene sine: «Sitt her mens Jeg ber!» Han tok Peter, Jakob og Johannes med seg og begynte å engste og grue seg. Da sa Han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk!» Han gikk litt lenger bort, falt til jorden og ba at om det var mulig, så måtte timen gå Ham forbi. Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for Deg. Ta dette beger bort fra Meg! Men ikke som Jeg vil, men som Du vil.» Så kom Han og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke i én time? Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjøttet er skrøpelig.» Igjen gikk Han bort og ba, og Han sa de samme ordene. Da Han kom tilbake, fant Han dem sovende igjen, for deres øyne var søvntunge. Og de visste ikke hva de skulle svare Ham. Så kom Han for tredje gang og sa til dem: «Sover dere fremdeles og hviler? Det er nok! Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder Meg, er nær.»
Dette skjedde rett etter at Jesus hadde bedt for alle oss troende, om å være ett i Kristus og med hverandre. (Johannes 17)
Tenk at de fikk oppleve å be sammen med Jesus, men så sovnet de… Uansett, det er noen prinsipper her vi kan lære av, både hva og hvordan Jesus ber og at Han bruker lang tid sammen med Gud.
Det kan ikke sies mange nok ganger – Jesus er den eneste veien til Gud. Det er Jesus som har banet veien for oss inn til Guds trone, derfor er Han vår eneste mulighet til å snakke med Gud, at vi ber i Jesu navn. Det er som om din far eller mor gir deg fullmakt til sin bankkonto. Jesus er fullmakten gitt av Gud selv til oss. Uten fullmakten, har vi ingen adgang og med fullmakten har vi full adgang.
I ditt samvær med Gud vil du kjenne at Han fyller ditt indre med Sin fred. Bønnesvarene vil du oppleve etter hvert, kanskje oftest når du ser deg tilbake og tenker over hvordan situasjonen så ut da du ba og hvordan løsningen ble etterpå. Vi ser stykkevis og delt, og forstår heldigvis ikke alt. Men når Gud får lov å lede oss, kan vi være trygge på at Hans vei er trygg, selv i en utrygg verden.
Som sagt tidligere – Mørket er fravær av lyset. Det finnes ikke mørke! At det er mørkt er bare at det ikke er lys tilstede. Mørket kan ikke overvinne lyset. Selv en liten fyrstikk bryter mørket. Lys er energi. Vi kan skape lys ved hjelp av elektrisitet. Solen utgir en enorm energi som både lyser og varmer. Mørket kan ikke skapes, det er bare at det er fravær av lys. En Jesus etterfølger er dette lyset for menneskene i verden i dag. Vi peker ikke på oss selv, men på Han som er Lyset i oss, Jesus Kristus! Jesus sa i Johannes 8:12 – «Jeg er verdens lys. Den som følger Meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Bønn og samvær med Jesus gjør oss levende. I Matteus 6:22-23a sa Jesus – «Øyet er kroppens lampe. Hvis altså ditt øye er klart, vil hele kroppen din være lys. Men dersom ditt øye er sykt, vil hele kroppen din være full av mørke.»
Når du ber, inviterer du lyset inn i ditt liv og desto mer du ber, jo mer plass gir du lyset til å skinne og å lyse opp de områdene i ditt liv som er mørke. Når lyset kommer til, blir det kanskje åpenbart at det er områder i livet ditt som trenger å fikses litt på, kanskje noe som trenger helbredelse. Sår eller følelser du selv eller andre har påført deg. Alt dette kan og vil Gud fikse, men Han trenger deg til å åpne opp for at det skal fikses. Gud er en gentleman, som bare rører de områdene du gir Han lov til å røre ved. Min oppfordring til deg er derfor å gi alt til Gud, la Han fikse og få gjøre sin vilje i ditt liv. Han har skapt deg, Han har skapt alt som er rundt deg, og Han vet nøyaktig hva som er best for deg.
Når du har fått gjort opp, spurt Gud om å tilgi deg er det viktig å også legge fortiden bak seg. Nei, vi glemmer ikke hva som har skjedd og dessverre kan ingen av oss spole tiden tilbake og gjøre tingene på nytt… Men, når vi har gitt det til Gud, omvendt oss fra synd og urett, kan vi som tidligere nevnt si som Paulus sa i Filipperne 3:13b «Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran.»
Bare du kan utvikle ditt vennskap og ditt bønneliv med Gud, Han venter på deg og Han vil svare deg. I din vandring og i din søken etter å kjenne Han mer, anbefaler jeg at du leser de fire evangeliene om Jesus – Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Det er fire øyenvitner som har skrevet og dokumentert det de så og opplevde av Jesus selv. De skildrer ulike opplevelser og fra ulike vinkler av hva Jesus gjorde og sa, samtidig som vi kan se at historiene sammenfaller så pass mye, at vi forstår at det er samme mann de forteller om. Igjennom historiene om Jesus og hva Han sa kan vi lære mye om bønn. Apostelgjerningene er også en nyttig bok i Bibelen å lese for å se og lære hvordan de første kristne brukte bønnen i sine liv.
I Salmene i det gamle testamentet kan vi lese hvordan David utøste sitt hjerte, både i glede og i sorg. David var konge i Israel, han levde tett med Gud og han fikk virkelig kjenne på livets oppturer og livets nedturer. Salmene lærer oss også mye om bønn og om å uttrykke vårt hjerte og tanker for Gud.
Flere steder i Bibelen kunne vært nevnt om bønn, det er fordi den er en levende bok, som usminket forteller historier om mennesker som levde nær Gud og om mennesker som vendte Gud ryggen.
Siden bønn – ditt og mitt samvær med Gud er helt avgjørende i en kristens liv, kommer vi ofte innom teamet bønn. I de neste avsnittene og i neste kapitel om åndskamp, vil vi komme inn på flere aspekter av bønn, så vi avslutter ikke temaet bønn selv om det nå kommer en ny overskrift.
Helbredelse
I Bibelen finner vi mye om helbredelse og at Gud helbreder. Og siden det er Gud som har skapt oss, vet Han akkurat hvordan kroppene våre fungerer. Er det da ikke også naturlig at Han kan og vil helbrede oss?
Første gang jeg virkelig fikk øynene mine opp for at Gud helbreder, var da jeg var ca.10 år. Det var om sommeren da jeg sammen med min familie var på en kristen konferanse. På et av møtene satt jeg på en benk og dinglet med føttene mine, jeg var litt ufokusert på hva som skjedde framme på scenen, samtidig som jeg fikk med meg at han som talte inviterte frem til forbønn for helbredelse. På siden av meg satt det en mann og på siden av han igjen, ut forbi benken i midtgangen, satt hans kone som var lam i en rullestol. Da taleren inviterte til forbønn reiste denne damen seg fra rullestolen og gikk frem til forbønn. Jeg reagerte ikke på det, fordi jeg kjente dem ikke og viste ikke på det tidspunktet at hun var lam. Men da hennes ektemann plutselig rykket til så hele benken ristet, forstod jeg at det var noe på gang. Han så på den tomme rullestolen så på sin kone som gikk frem til forbønn og så tilbake på rullestolen, han tok seg til hode og la på sprang etter henne.
Etterpå fikk jeg vite at denne damen ikke skulle kunne reise seg eller gå slik hun gjorde, noe som reaksjonen til hennes mann så uttrykkelig bevitnet. Han var ikke en kristen da de kom til dette møte, men denne hendelse endret dette, hans kone ble helbredet og han ble frelst.
Da vi var nokså nye i Paris, var jeg og en kamerat ute og gikk tur. Langs veien hadde en dame fått motorstopp, så hun spurt oss om hjelp med bilen. Bilen kunne vi ikke hjelpe med, men hun gikk på krykker, så vi spurte hva som var galt og om vi kunne be om helbredelse for henne. Hun var tydelig på at hun ikke trodde på Gud, siden hun tidligere ikke hadde fått bønnesvar, men hun lot oss likevel be for henne. «Hvorfor ikke» sa hun, «jeg kommer meg jo ingen vei uansett.» Da jeg la hånden min på hennes skulder, hopet hun nesten en meter bort i fra meg. Jeg ble litt overrasket og spurte om hun ikke ønsket vi skulle be for henne. Hennes svar var; «Da du la din hånd på min skulder var det som et elektrosjokk inni meg, så det var ikke med vilje at jeg hopet til.» Hun litt forskrekket og vi litt forskrekket prøvde igjen, jeg la igjen hånden min på skulderen hennes og min kamerat la sin hånd på hennes kne og ba. Det var en kort bønn og damen var overbegeistret da hun gav oss krykkene sine for å gå rundt, for å teste om det faktisk virket, noe det gjorde.
Hun var fortsatt skeptisk til Gud, så hun ville ta det litt stegvis og søke Han på egenhånd. Så vi gav henne litt informasjon om hvor hun kunne finne ut mer og hvor hun kunne lese Bibelen. Men hun fortalte rett før vi skilte lag; «Det kom en utrolig varme inni kroppen min da dere ba, det har jeg aldri kjent før, så jeg lover å finne ut mer av det dere tror på.»
Gaven til å helbrede er en Gudgitt nådegave. Helbredelse kan kun skje i kraften av Guds Ånd til å helbrede, der vi troende kun er en kanal for Guds mirakler. Det er likevel ikke alltid at det skjer helbredelse når en legger hendene på et menneske som trenger å bli helbredet. Jeg tror det er flere grunner til det og jeg tror at dette ikke skal brukes for å måle en kristen i Guds etterfølgelse.
1.Korinterbrev 12:27-31 forteller oss, «Nå er dere (de troende) Kristi kropp, og hver for seg er dere lemmer på Hans kropp. Gud har satt disse i menigheten: for det første apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter undergjerninger, så nådegaver til helbredelser, til å hjelpe, til å styre, til å tale i forskjellige tunger. Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Kan alle gjøre undergjerninger? Har alle nådegaver til helbredelser? Taler alle med tunger? Kan alle tyde dem? Men søk etter de nådegavene som er de beste. Likevel skal jeg vise dere en mye bedre vei.»
I Markus 16:17-18 sier Jesus «Disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut demoner, de skal tale med nye tunger, de skal ta opp slanger, og hvis de drikker noe dødelig, skal det slett ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.»
Siden Salme 119:160 sier at «summen av Guds ord er Sannheten», trenger vi å se på de ulike bibelvers for å forstå helheten i hvordan tingene henger sammen. Fordi, det er lett å spørre seg selv om hva som er galt med en selv, siden helbredelse ikke skjer når jeg ber. Er jeg virkelig en kristen når tegnet om helbredelse ikke følger meg? Eller er det bare at den gaven ikke er gitt meg?
Jeg skulle selv ønsket at alle jeg ba for ble helbredet, med det er ikke slik. Noen blir helbredet og andre blir ikke. Hvorfor, nei det vet jeg ikke… Men, jeg har bestemt meg for at når Den Hellige Ånd leder meg til å be for syke, så skal jeg være lydig til å gjøre det. Jeg hviler i den sannhet at Gud gir oss troende ulike nådegaver og ulike tjenestegaver, at det ikke er gitt at alle Jesus Kristus etterfølgere har alt. Vi kristne er et sammensatt legeme som utgjør Guds menighet og betegnes som Kristi legeme her på denne jorden – med-lem i Jesus Kristus.
Vi som mennesker bærer fortsatt den syndige natur, så lenge vi er her på denne jorden. Fullbyrdelsen av alle løftene i frelsen er først når Jesus kommer igjen og vi blir hentet hjem til himmelen, vi som tilhører Ham, vi som har navnet vårt skrevet i Livets bok.
Derfor må vi tåle å leve i de trengsler denne verden gir og ikke la trengsler gjøre at vi mister troen og etterfølgelsen av Jesus, selv når vi ikke forstår alt.
Kanskje det er bra for oss mennesker at ikke noen får alt av Guds nådegaver, mens andre ikke har noen. Som vi har vært inne på tidligere førte djevelen sin engen stolthet han til fall. Han var i himmelen og han tjente Gud, men han ble høy på seg selv, ville selv gjøre seg et navn og med det falt han ut av Guds salvelse, og fallet hans ble derfor stort. I Lukas 6:46-49 sier Jesus noe om dette «Hvorfor kaller dere Meg Herre, Herre, og gjør ikke det Jeg sier? Hver den som kommer til Meg og hører Mine Ord og gjør etter dem – Jeg skal vise dere hvem han er lik: Han er lik et menneske som bygde et hus, gravde dypt og la grunnmuren på fjellet. Da vannflommen steg og vannstrømmen brøt voldsomt mot huset, kunne den ikke rokke det, for det var grunnlagt på fjellklippen. Men den som hører og ikke gjør etter det han hører, er lik et menneske som bygde et hus på jorden uten grunnvoll. Vannstrømmen brøt voldsomt mot det, og straks falt det. Og dette husets fall var stort.»
I Filipperbrevet 3:12-16 sier Paulus «Ikke slik å forstå at jeg allerede har nådd det eller allerede er blitt fullkommen. Men jeg jager framover, så jeg kan gripe tak i det, ettersom Kristus Jesus også har grepet tak i meg. Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran. Jeg jager mot målet, mot den seierspris som Gud fra det høye kalte oss til i Kristus Jesus. La oss altså, så mange som er modne, ha dette sinn. Og hvis dere tenker annerledes i noe, skal Gud også åpenbare dette for dere. Det gjelder at vi så langt vi har nådd, fortsetter etter den samme rettesnor og har det samme sinnelag.»
Jeg tror fullt og helt på helbredelse, da jeg selv har opplevd det på egen kropp, på andres kropp når jeg selv har bed for dem og jeg har sett andre oppleve det, ved andres håndspåleggelse og bønn. Det er ingen måte jeg kan bortforklare dette på, fordi det har vært så tydelig at Gud har gjort mirakler. Helbredelse i sammen med Den Hellige Ånd er begge en tydelig bekreftelse på Guds eksistens og at Bibelen er en bok av liv – At Guds ord er levende. Hebreerbrevet 4:12 «For Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver.»
Men med Guds gitte gaver er det også mulig å bli høy på seg selv, eller søken etter gaven i stede for å søke Gud. Det er derfor viktig å være nøye på Guds ords beskrivelser i dette også. Derfor leder jeg inn på temaet, men gir ikke en fullkommen konklusjon. Mitt ønske er at den enkelte blir gode selv til å finne svarene Bibelen gir, gjennom lesing og bønn. Det er gitt oss alle å forstå Bibelen ved hjelp av Den Hellige Ånd. Paulus sa i 1.Korinterbrevet 3:11 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.»
Jeg ønsker å være nøye på å holde oss til Guds ord, da det er ordninger i Guds rike som vi ikke kan gå utenom. Bland annet kan vi lese i 1.Petersbrev 5:5-11 «På samme måte skal dere unge være underordnet de eldre! Ja, dere skal alle underordne dere hverandre, og ikle dere ydmykhet! For: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde. La dere derfor ydmyke under Guds mektige hånd, så Han kan opphøye dere når tiden er inne. Kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere. Vær edrue, vær årvåkne! For deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen, og vit at deres søsken rundt i verden må tåle de samme lidelsene. Men må all nådes Gud, som kalte oss til sin evige herlighet ved Kristus Jesus, etter en kort stunds lidelse, dyktiggjøre, grunnfeste, styrke og befeste dere! Ham tilhører æren og herredømmet i all evighet. Amen.»
Det er helt klart at Jesus ønsker at alle skal være friske, det kan vi lese blant annet i Matteus 4:23 «Og Jesus gikk omkring i hele Galilea, underviste i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket og helbredet alle sykdommer og skrøpeligheter blant folket.»
Ingen sykdom er for stor og ingen for liten, Gud vil at vi skal være friske, det var slik Han skapte alt helt fra begynnelsen av. Så oppfordringen Paulus gav oss i 1.Korinterbrev 12:31 «Men søk etter de nådegavene som er de beste.» Er virkelig en anbefaling å lytte til og gjøre.
For noen år tilbake ble min kone kreft syk. Vi ønsket helbredelse for henne og ba for henne, samtidig som behandlingene begynte.
Det var vanskelig å ikke følge legenes råd og behandling, da vi tror at Gud også jobber igjennom dem. Uansett, av behandlingen ble hun veldig syk og svak. Da hun var på sitt svakeste og bare lå i sengen, hadde jeg ikke lyst til å verken tenke på eller snakke om at jeg trodde på helbredelse.
En dag hørte jeg at en dame som vi akkurat hadde begynt å bli kjent med, brak hånden sinn tre plasser da hun spilte håndball. Jeg håpet ikke å treffe på henne i denne forbindelse, fordi jeg orket ikke å fortelle at jeg trodde på helbredelse. Men hvem andre en henne treffer jeg og samtalen om min kones sykdom og denne damens brukne hånd er i gang… Jeg tenkte i mitt stille sin at jeg ikke skulle si noe som helst om helbredelse, men plutselig hører jeg meg si – «Jeg tror på helbredelse, kan jeg be for deg?» Jeg kjente at jeg ble dårlig av at jeg plumset ut med dette, i det damen rekker frem hånden og sier – «Ja, kom igjen, be du!» Jeg fikk stuttrett ut noen klumsete ord om – Kjære Gud, helbred denne hånden…, amen.» Alt jeg hadde lært og alt jeg kunne ha sagt og bedt i den situasjonen var bare helt borte.
Når jeg var ferdig med min korte «uproffe» bønn, sier hun – «Vel, da får vi se om to dager om den er helbredet. Du skjønner, bruddet var komplisert, derfor må jeg ta enda en røntgen om to dager for å finne ut hvordan de kan behandle hånden min.»
Da hun tok ny røntgen, kunne ikke legene finne bruddene i hånden hennes lengre. De kunne ikke annet enn konstaterte at den var helbredet, siden de hadde bilder av hånden med brudd i bare en uke tidligere. Jeg kan med all sikkerhet si – Den hånden helbredet ikke jeg, det var Guds kraft igjennom min «uvillige» villighet. At jeg la min hånd på hennes hånd, slik at Gud fikk bruke meg som Sin kanal til å helbrede hennes kropp.
Helt i begynnelsen av korona pandemien, før det var annonsert noe som helst om vaksine, fikk jeg en tanke. Det var at dersom det kommer noe vaksine for denne sykdommen, så skulle jeg ikke ta den. Noen måneder senere begynte snakket om vaksinen og da den kom tok jeg den ikke, uten noen som helst annen grunn enn den tanken og overbevisningen i den tanken jeg fikk om å ikke ta den. Når pandemien var på sitt sterkeste ble jeg en dag liggende med mer vondt i kroppen enn jeg noen gang hadde hatt, jeg var helt utmattet og det var ingen muskler i kroppen min som var villig til å hjelpe meg opp. Jeg frøs og svette om hverandre, og hele kroppen skalv… Selvfølgelig kom tanken om at jeg burde nok ta vaksinen, men om jeg hadde bestemt meg for å ta den, hadde jeg på det tidspunktet ikke vært vaksinert. Det var på det tidspunktet akkurat startet med vaksinasjon av de eldre og de mest utsatte.
Kvelden kom og jeg lå fortsatt helt utslått, min kone var også sengeliggende, men hun på grunn av en operasjon i forbindelse med hennes kreftbehandling. Jeg begynte å tenke på hvem som skulle lage middagsmat til ungene og ta seg av familien, dersom jeg ikke klarte det. Det passet så utrolig dårlig å bli syk og hva med min kone, ville hun takle å få dette i tillegg?
Da jeg lå der kom en tanke som jeg følte var Gud som sa til meg. Den var, «Reis deg du djerve kjempe!» Setningen kom igjen og igjen, så jeg bestemte meg for å følge denne stemmen å reise meg. Det var så vidt beina mine klarte å bære meg til kjøkkenet, men jeg startet likevel å lage mat og takke Gud for at Han hadde gjort meg frisk. Litt etter litt kjente jeg styrken kom og allerede før vi satte oss til bordet for å spise middagen sammen, kjente jeg meg helt frisk. Noen dager sener fikk hele familien påvist korona, men vi gjennomgikk den da med milde symptomer. Selv min kone som mulig skulle blitt veldig syk, fikk ikke mer symptomer enn hun greit kunne klare uten videre hjelp. Jeg er overbevist om at det var Gud som grep inn og som helbredet meg!
Tilgivelse
En av de viktigste tingene å både forstå og å lære fra Bibelen er tilgivelse. Det er to viktige aspekt i tema tilgivelse som vi må snakke om – 1) At Gud har tilgitt oss – 2) At vi skal tilgi hverandre.
Kolosserbrevet 3:13b «Slik Kristus tilga dere, skal også dere tilgi.»
Å tilgi handler ikke første og fremst om den personen som blir tilgitt, det handler om sitt eget ve og vel og ens egen posisjon fremfor Gud. Selv har jeg en historie fra mitt eget liv, som jeg vil dele med deg angående det å tilgi. Med denne historien ønsker jeg ikke å sverte noen mennesker og jeg ønsker heller ikke å opphøye meg selv for å si at jeg hadde alt rett. Nei, jeg forteller den for å påpeke kraften det er i det å tilgi.
På en tidligere arbeidsplass jeg hadde, opplevde jeg å ikke være ønsket av en gruppe mennesker. Arbeidet jeg hadde var i en menighet hvor jeg hadde ansvaret for selve ungdomsarbeidet. Ungdomsgruppen jeg hadde ansvar for hadde fremgang og jeg opplevde at ungdommene jeg var leder for ønsket meg. Det var flere som uttrykte at de var fornøyde med meg som deres leder.
Likevel opplevde jeg også at det var «en gruppe ledere» i menigheten som ikke ønsket meg, da jeg utfordret dem. Jeg sa i fra om hva jeg syntes var urett i deres holdninger og jeg påpekte noens forsøk på å tilegne seg posisjon i menigheten for egen vinnings skyld. Dette endte med min egen avgang, hvor jeg selv ble avsluttet og dette var på et tidspunkt jeg også var sliten og veldig sårbar. Prosessen ble ordnet slik at det så ut som at jeg sluttet frivillig, mens saken var at jeg ikke ønsket å slutte.
Uansett, dette førte meg selv inn i en dyp depresjon, hvor jeg var bitter på disse menneskene. Jeg lovet derfor meg selv å aldri mer oppsøke menighet og heller ikke jobbe for verken menighet eller for Guds rike mer i det hele tatt. Jeg tok meg derfor vanlig arbeid, jobbet mye og prøvde å glemme alt det som hadde skjedd, men inni meg var det ikke greit. På toppen av det hele gikk jeg og min kone inn i en periode med store problemer i ekteskapet.
Etter to og et halvt år var jeg enda lengre nede i min ånd og i min frustrasjon gikk jeg ut på enda en lang tur i skogen. Da jeg var midt i skogen og trodde at jeg var alene, rope jeg ut i fortvilelse «Gud hvor er du? Hvorfor ble Du bare plutselig borte?» Og jeg ropte «Jeg som har gjort alt for Deg, stått på dag og natt, hele mitt liv har jeg fulgt Deg og så er Du plutselig borte… Du er ikke der lengre…»
Plutselig hørte jeg en stemme rett bak meg som sa – «Men Arvid, Jeg har aldri forlatt deg. Det er du som har snudd ryggen til Meg.»
Jeg snudde meg rundt og så etter den personen som snakket til meg, men jeg kunne ikke se noen til tross for at stemmen var rett bak meg. Jeg satte meg rett ned på kne og ba Gud om tilgivelse for at jeg hadde snudd Han ryggen, og jeg sa «Gud i fra i dag er Du Herre i mitt liv, jeg vil følge Deg der Du ønsker meg!»
Det var der og da, i den situasjonen en lett setning å si, men det har sannelig kostet personlig å etterleve de ordene jeg da sa. Jeg kan likevel ikke tenkt meg å ikke si de ordene, jeg vet at å være der Gud ønsker en er definitivt den beste plassen, selv om det i denne verdens perspektiv ikke alltid oppleves slik.
Uansett, tilbake til historien. De personene som jeg mente hadde såret meg med deres handlemåte plaget meg fortsatt, selv om de ikke var en del av mitt fysiske liv lengre. Det ble en lang prosess å bearbeide dette, hvor jeg følte Gud ledet meg tilbake for å møte disse menneskene. Jeg avtalte møter og satt rett ovenfor en etter en av disse, hvor jeg fortalte hva som hadde såret, men også at jeg tilgav dem. Jeg spurte også om det var noe jeg hadde sagt eller gjort som de hadde imot meg, som jeg kunne be dem om tilgivelse for. Selv om dette føltes vanskelig å gjøre da, gjorde denne vandringen at jeg igjen kunne høre og kjenne at Gud talte til meg. Min u tilgivelse overfor disse menneskene, selv om de ikke visste at de hadde såret meg, gjorde at Guds ånd ikke fikk plass i mitt liv. Jeg hadde snudd meg til de sårene og den uretten jeg hadde, hvor jeg holdt fast på «mine rettigheter» og på «at jeg gjorde rett og de gjorde feil». Jeg hadde sikkert rett i mye av dette, men det ville uansett ikke kunne endre hva som hadde skjedd og det er det tilgivelse handler om. Tiden kan ikke spoles tilbake for noen av oss, det som har skjedd har skjedd. Spørsmålet er hva vi gjør med det, hvordan vi legger bak oss det som er urett og strekker oss etter det rette som ligger foran.
Tilgivelse er et valg. Det kan på en måte sammenlignes med når du blir påført et lite eller et stort sår på kroppen din. Såret kommer som ofte uventet, raskt, fra uventet hold og kanskje ikke med overlegg. Det tar likevel tid å rense, plastre og lege såret, og selv etter at såret er grodd, vises det ofte et arr som i en tid kan gjøre vondt. Et sår som blir behandlet blir legt, mens et sår som får fortsette å blø er dødelig. Slik er det også med sår påført på vår sjel, det må behandles og det må få tid til å gro.
Tilgivelse heter denne sjelelige behandlingen. Det er et valg å behandle disse sårene og noen ganger må en kanskje ha hjelp i fra andre til å rense og forbinde sårene. Renses det ikke ordentlig, kan betennelse oppstå og lage nytt sår og forårsake ny verk.
Slik det er med sår på vår kropp er det også i vårt sjelelige liv hvor sår påføres. Renses ikke sårene i sjelen ordentlig, vil sårene gjøre oss syke. I de fleste tilfeller holder det med å tilgi og legge ting bak seg. Mens i andre tilfeller hvor motparten som påfører sår ikke forstår hva sår en påfører og ikke lar seg omvende ved konfrontasjon, kan det være rett å avslutte eller pause relasjonen.
Innen familien er det en nødvendighet å rense sårene, om ikke blir hele familien påvirket og relasjonene ødelagt. Blant venner, kollegaer, kjente eller andre kristne er det en mulighet å avslutte relasjonene, dersom disse relasjonene drar en ned i stede for å løfte hverandre opp. Likevel er det viktig at ikke nedlatende tanker, sjalusi, hat eller annet få vokse i ens egne tanker om den andre personen. Slike tanker, sjalusi og hat gjør ikke den personen som blir mislikt syk, men den som bærer disse tankene blir syk, bitter og selvopptatt med slike tanker. Derfor er tilgivelse først og fremst for ens egen del, en blir selv satt fri. Om den personen som har såret omvender seg eller ikke, gjør ikke noe forskjell i ens egen frihet. Det er selvsagt vondt å se på en person som ikke forstår kraften i tilgivelsen og som fastholder på det uoppgjorte som om det var oppgjort. Men igjen tilgivelse setter en fri, enten det er overfor personen selv en ber om tilgivelse, eller at det er overfor Gud at en omvender seg og ber om tilgivelse.
Da Jesus hang på korset og var nær ved å dø på grunn av menneskers urett mot Han, sa Han «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Lukas 23:34
I Markus 6:10-11 sier Jesus til Sine disipler «Når dere har tatt inn i et hus, så bli boende der til dere skal dra videre. Er det et sted de ikke vil ta imot dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.»
I Matteus 5:43-45 sa Jesus «Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.»
Utilgivelse er synd og djevelen ønsker oss hengende fast i synden, slik at vi ikke slipper Jesus til i våre liv. Johannes 8:34-36 «Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»
Siden vi alle er syndere i henhold til Guds lov, trenger vi Hans tilgivelse. Adam og Evas syndefall i Edens hage har påvirket oss alle. Det bevitner våre kropp og sjel i og med at den forfaller og dør. Helt fra den dagen vi ble født, har vi blitt formet av denne verdens tankesett. Bibelen omtaler djevelen som denne verdens gud, siden menneskene i begynnelsen snudde seg vekk fra Gud og opphøyet djevelen som gud i stede. Kanskje du hater djevelen og at du ikke har noen hensikter i å følge han, likevel er vi alle syndere og trenger Guds tilgivelse. Romerbrevet 3:21-26 sier: «Nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten noen lov, den rettferdighet loven og profetene bevitnet. Det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men de blir rettferdiggjort, ufortjent, av Hans nåde ved forløsningen, den som er i Kristus Jesus. Ham stilte Gud fram som et soningssted, ved troen, i Hans blod, for å vise sin rettferdighet. For Gud i sin tålmodighet hadde båret over med de synder som tidligere var gjort. Slik ville Han vise sin rettferdighet i den tiden som er nå, så Han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus.»
Romerbrevet 12:1-3 sier «Jeg ber dere derfor på det sterkeste, søsken, ved Guds barmhjertighet, at dere framstiller deres kropper som et levende, hellig og velbehagelig offer for Gud. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Bli ikke dannet lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds gode, velbehagelige og fullkomne vilje. I kraft av den nåde som er gitt meg, sier jeg til enhver av dere, at en ikke må tenke høyere om seg selv enn en bør, men tenke sindig, alt etter som Gud har tildelt ver enkelt et mål av tro.»
